Vente tiden...

Kjeller nedgangen  har lenge ropt på litt TLC i lang tid. Nå, da jeg går og venter på valper her, er jeg "litt" stresset, så da var det greit å skride til verket. Synes det ble så lyst og trivelig- Skal legge ut bilder av selve  trappa også, men den mangler fortsatt ett strøk, da malingen seg, og lagde renner...GRRRRRRRRRR

Så da var det bare å pusse, pusse, pusse....blæh..

Takk, 2012!

2012 har vært et innholdsrikt år.  Det har gitt mye av alt, egentlig. Mye glede og mye sorg.

Når jeg tar et tilbakeblikk, vil jeg minnes de som var meg så kjær, og som jeg vil savne så forferdelig.
Livet gir og livet tar. Takk for at dere beriket livet mitt.

Jeg lar det bli med disse ordene. Jeg skal bruke dagen i dag, og minnes!

Riktig Godt Nyttår til dere alle sammen. Og husk: Grip dagen, den kommer ikke i reprise.

Klem fra Mette

Sissel - Pie Jesu

Det er viktig å ta seg et øyeblikk's ro og nyte førjuls tiden. Senk skuldrene, nyt denne vakre sangen og skjenk en tanke til alle du er glad i. Det gjør jeg akkurat nå.

Klem fra Mette

28.11.2012

Til helgen, nærmere bestemt 01.12.2012 skal jeg ha min første fotoutstilling på Adam og Eva på Maxi på Hamar.
 Kolasjen over, viser hvilke bilder jeg har valgt å ta med. Alle som har tid og lyst, er hjertlig velkommen på vernissage lørdag 01.12.2012, kl. 18.30. Bildene vil henge der til midten av Januar.
Hvis noe skulle falle i smak, og du kunne tenkt deg et, er det muligheter for å bestille bilder før jul, og selvfølgelig senere også! Fargene på rammene er sort og sølv. Gull kan også skaffes.

Litt TLC på min gamle spisestue

 Har endelig fått tak i slagbenk som passer i str. til spisestua. Dette går ikke upåaktet hen, for å si det sånn. Det drar faktisk med seg mye med arbeid...og litt andre ting. Hele spisestua har fått to nye lag med lakk, som var sårt tiltrengt. Slagbenken,som var roten til all "oppstandelsen" står i garasjen, nedpusset og klar for noen strøk med maling. Ny taklampe ble det også...leit å innrømme det, men merker at man trenger mer lys, p.g.a noe som heter alderstillegg :) Men hva gjør vel det, når man finner noe så vakkkert å henge i taket!

Pusset ned første gang, og klar for lakk.

To lag med lakk, og resultatet ble veldig bra, synes jeg selv :)

 

Nesten ferdig....lampa er ferdig montert, med dimmer, for vi fikk nesten overdose med lys :)) Kan jo bli litt for mye av det gode også.

Bare slagbenken igjen. Den kommer det et innlegg om senere.

Dagens lille:

Det var to gutter som skulle dele en pose med klinkekuler. De satte seg på trappa hjemme hos en av disse guttene og begynte å dele.Så de var kommet halvveis, så kom broren til den ene og jaget dem vekk.

Da gikk guttene like godt ned i et telt som var plassert i en grøft like ved og så begynte dem på nytt. Når de var kommet halvveis der også, kom det to karer fra televerket og kjeppjaget dem ut av teltet.
......
Da kom den ene gutten på noe lurt. De kunne gå opp i kirketårnet og dele disse klinkekulene. Der ville ingen forstyrre dem.

Så de satte seg under kirkeklokken og begynte forfra igjen med å dele disse kulene. Ved et uhell trillet to klinkekuler ned i trappen, men delingen forsatte; -“Vi henter dem etterpå! En til meg og en til deg!”

Klokkeren syntes han hørte stemmer oppe i kirketårnet, så han listet seg opp trappen for å høre bedre etter hva dette kunne være for noe.

På grunn av at disse guttene satt rett under kirkeklokken, så ble stemmene deres så dype og buldrene på grunn av gjenklangen i fra klokken.

Klokkeren hørte på dem en liten stund og stivnet til før han la på sprang etter presten.

-“Du må bli med meg, prest! Gud og Fanden sjøl sitter i klokketårnet og deler sjeler!”, skrek klokkeren helt hvit i fjeset.

Presten og klokkeren listet seg så stille opp trappen, begge helt hvite av skrekk, mens dem hørte disse to “mektige” røstene som sa: “En til meg og en til deg!”

Til slutt våget dem ikke å bevege seg lenger og dem sto i trappen og skalv.

Da hørte dem plutselig: -" Sånn, nå er vi ferdige! Da går vi å henter de to nede i trappen!"

Den tunge dagen var kommet. Du, min kjære Gnà, fikk sovne inn.
Den siste dagen i ditt liv, fikk du endelig gå å gresse. Det hadde jeg lovet deg.... Du var så utrolig fornøyd å glad. Så godt å se deg sånn. Du kom tøltende imot meg, da jeg plystret på deg. Med gress i munnen, som et tegn på takknemlighet. Min vakre, hvite "ponny" Så nydelig du var.
Du hadde lenge slitt med vonde bein, så tiden var inne for å ta farvel med deg. Det var en vond og tung avgjørelse.
Jeg har "kjent" deg i 19 år. Jeg visste at det var deg jeg ville ha fra første stund. Lykkelig var jeg, da jeg fikk kjøpe deg som 2 åring for nesten 17 år siden. Du var ei dame med egne meninger. Innimellom så sta at det gjorde vondt, men så kjær når det gjaldt. Du var en ærlig hest og utrolig forutsigbar. Skulle du finne på noe tull, brukte du lang tid. Så man var alltid forbredt og klar. Raringen min.
Nå hviler du på favorittplassen din. Der du og bror Gisli pleide å kose dere.
Blir rart å komme på Sand nå som du ikke er der lenger. Du humret og hilste bestandig så blitt. Det satte jeg så stor pris på.

Nå pakker jeg minnene om deg inn i hjertet mitt.

Til vi sees igjen <3 br="br">