Jeg har fått ANK.......

Jeg ble nylig diagnostisert med ANK (aldersbetinget nedsettelse av korttidshukommelsen).
Slik viser symptomene seg: Jeg bestemmer meg for å vaske bilen. Når jeg er på vei ut i garasjen, oppdager jeg posten på bordet i gangen. Best å sjekke posten før jeg vasker bilen, sier jeg til meg selv. Jeg legger bilnøklene på bordet, kaster reklamen i papirkurven under bordet og legger merke til at papirkurven er full.
Derfor legger jeg regningene og et brev med en svarsending på bordet og bestemmer meg for å tømme papirkurven først.
Ettersom jeg tross alt går forbi postkassen for å tømme papirkurven, kan jeg like gjerne sende svarmeldingen samtidig. Men da trenger jeg en kulepenn. Pennene mine ligger på skrivebordet på kontoret, så jeg går inn på kontoret hvor jeg finner flaske juice som jeg har begynt å drikke av
Jeg skal begynne å lete etter en penn, men først må jeg sette vekk juicen så jeg ikke søler den på skrivebordet. Juicen holder på å bli varm og bør settes i kjøleskapet. På vei til kjøkkenet med juicen får jeg øye på en blomstervase som står på benken. Blomstene trenger vann, så jeg setter fra meg juicen på bordet. Da ser jeg lesebrillene mine, som jeg har lett etter hele formiddagen. Det er best at jeg legger dem på skrivebordet mitt, men først skal jeg vanne blomstene.
Jeg legger fra meg brillene på kjøkkenbenken og fyller en vannkanne med vann. Da får jeg plutselig øye på fjernkontrollen til TV-en. Noen har lagt den på kjøkkenbordet. I kveld når vi skal se på Tv kommer vi til å lete etter fjernkontrollen, men ingen kommer til å huske at den ligger på kjøkkenbordet. Jeg bør legge den på plass, men først skal jeg vanne blomstene.
Jeg heller litt vann i vasen, men det meste havner på gulvet. Jeg legger tilbake fjernkontrollen på bordet og går for å finne litt tørkepapir. Så går jeg ut på gangen igjen for å prøve å huske det jeg hadde tenkt å gjøre.
Ved dagens slutt er bilen fremdeles skitten, svarsendingen det hastet med, er ikke sendt, det står en flaske med varm juice på benken, blomstene er visne, jeg kan ikke finne noen kulepenner, jeg kan ikke finne fjernkontrollen til TV-en, jeg kan ikke finne brillene mine,og jeg aner ikke hvor det er blitt av bilnøklene. Jeg prøver å forstå hvorfor ingenting er blitt gjort i dag.
Det er forbløffende, for jeg vet at jeg har vært opptatt hele dagen og jeg er helt FERDIG!
Jeg forstår at dette er et alvorlig problem, og jeg skal søke hjelp for det, men først skal jeg sjekke e-posten min……………

Dette er min hverdag....og det kalles ANK!

Ha en super dag.

Vente tiden...

Kjeller nedgangen  har lenge ropt på litt TLC i lang tid. Nå, da jeg går og venter på valper her, er jeg "litt" stresset, så da var det greit å skride til verket. Synes det ble så lyst og trivelig- Skal legge ut bilder av selve  trappa også, men den mangler fortsatt ett strøk, da malingen seg, og lagde renner...GRRRRRRRRRR

Så da var det bare å pusse, pusse, pusse....blæh..

Takk, 2012!

2012 har vært et innholdsrikt år.  Det har gitt mye av alt, egentlig. Mye glede og mye sorg.

Når jeg tar et tilbakeblikk, vil jeg minnes de som var meg så kjær, og som jeg vil savne så forferdelig.
Livet gir og livet tar. Takk for at dere beriket livet mitt.

Jeg lar det bli med disse ordene. Jeg skal bruke dagen i dag, og minnes!

Riktig Godt Nyttår til dere alle sammen. Og husk: Grip dagen, den kommer ikke i reprise.

Klem fra Mette

Sissel - Pie Jesu

Det er viktig å ta seg et øyeblikk's ro og nyte førjuls tiden. Senk skuldrene, nyt denne vakre sangen og skjenk en tanke til alle du er glad i. Det gjør jeg akkurat nå.

Klem fra Mette

28.11.2012

Til helgen, nærmere bestemt 01.12.2012 skal jeg ha min første fotoutstilling på Adam og Eva på Maxi på Hamar.
 Kolasjen over, viser hvilke bilder jeg har valgt å ta med. Alle som har tid og lyst, er hjertlig velkommen på vernissage lørdag 01.12.2012, kl. 18.30. Bildene vil henge der til midten av Januar.
Hvis noe skulle falle i smak, og du kunne tenkt deg et, er det muligheter for å bestille bilder før jul, og selvfølgelig senere også! Fargene på rammene er sort og sølv. Gull kan også skaffes.

Litt TLC på min gamle spisestue

 Har endelig fått tak i slagbenk som passer i str. til spisestua. Dette går ikke upåaktet hen, for å si det sånn. Det drar faktisk med seg mye med arbeid...og litt andre ting. Hele spisestua har fått to nye lag med lakk, som var sårt tiltrengt. Slagbenken,som var roten til all "oppstandelsen" står i garasjen, nedpusset og klar for noen strøk med maling. Ny taklampe ble det også...leit å innrømme det, men merker at man trenger mer lys, p.g.a noe som heter alderstillegg :) Men hva gjør vel det, når man finner noe så vakkkert å henge i taket!

Pusset ned første gang, og klar for lakk.

To lag med lakk, og resultatet ble veldig bra, synes jeg selv :)

 

Nesten ferdig....lampa er ferdig montert, med dimmer, for vi fikk nesten overdose med lys :)) Kan jo bli litt for mye av det gode også.

Bare slagbenken igjen. Den kommer det et innlegg om senere.

Dagens lille:

Det var to gutter som skulle dele en pose med klinkekuler. De satte seg på trappa hjemme hos en av disse guttene og begynte å dele.Så de var kommet halvveis, så kom broren til den ene og jaget dem vekk.

Da gikk guttene like godt ned i et telt som var plassert i en grøft like ved og så begynte dem på nytt. Når de var kommet halvveis der også, kom det to karer fra televerket og kjeppjaget dem ut av teltet.
......
Da kom den ene gutten på noe lurt. De kunne gå opp i kirketårnet og dele disse klinkekulene. Der ville ingen forstyrre dem.

Så de satte seg under kirkeklokken og begynte forfra igjen med å dele disse kulene. Ved et uhell trillet to klinkekuler ned i trappen, men delingen forsatte; -“Vi henter dem etterpå! En til meg og en til deg!”

Klokkeren syntes han hørte stemmer oppe i kirketårnet, så han listet seg opp trappen for å høre bedre etter hva dette kunne være for noe.

På grunn av at disse guttene satt rett under kirkeklokken, så ble stemmene deres så dype og buldrene på grunn av gjenklangen i fra klokken.

Klokkeren hørte på dem en liten stund og stivnet til før han la på sprang etter presten.

-“Du må bli med meg, prest! Gud og Fanden sjøl sitter i klokketårnet og deler sjeler!”, skrek klokkeren helt hvit i fjeset.

Presten og klokkeren listet seg så stille opp trappen, begge helt hvite av skrekk, mens dem hørte disse to “mektige” røstene som sa: “En til meg og en til deg!”

Til slutt våget dem ikke å bevege seg lenger og dem sto i trappen og skalv.

Da hørte dem plutselig: -" Sånn, nå er vi ferdige! Da går vi å henter de to nede i trappen!"