En ungdoms forbryter...

Reidar har blitt ungdomsforbryter!

I de tidlige morgentimer, slo "kattslasken" til med forbrytelsen sin. Han har gått til angrep på et stk. sliten sommer blomst i potte. Blomsten er brutalt revet ut av sitt hjem, og slengt ut på grusen. Da den ble funnet av huseier, var den meget medtatt og våt av regnet. Bilder av åstedet ble tatt, da vi var redd for bevisets stilling. Her kunne det bli påstand mot påstand.
Vi advarer mot sterke scener!


Reidar hevder hardnakket at det ikke var han, og hjalp gladelig til med opprydding på åstedet. Vi er ikke sikre på hvordan vi skal gripe an saken, men vi har iallefall bevis!

Da vi kom inn igjen, ble vi enda mer sikker på at han er fullstendig på skrå planet. Der fant han en ny plante, som han filleristet, dog ikke med samme dødelig utgang som sommerblomsten. Han har herved fått inndratt visse privilegier, og holdes under konstant oppsikt !

Min hjertevenn Milo

Innimellom, når livet kanskje ikke er så enkelt, det er da man merker hva man har.

Det er tidlig morgen og Milo, min gode hjertevenn lå foran ovnen og koste seg og tittet på flammene som lystig spiste veden. Gypsy lekte som vanlig med Reidar katt og Zahra sov i hundesengen sin.
Jeg hadde akkurat skjenket opp en kopp rykende, varm kaffe og satt på dataen for å kikke litt på Facebook. God musikk på ørene må jeg ha,(øretelefoner, for ikke å vekke de andre i huset) for musikk er et nødvendig onde for meg.
Da jeg sitter der og koser meg, slår plutselig den ekle, vonde følelsen ned i meg igjen.
Ved en MR undersøkelse av hofta og bekkenet mitt, så fant de en kul inni meg. Den er forhåpentligvis ikke farlig, men da jeg var inne for å utrede den på sykehuset, fant de noe som kanskje inne er så bra.
Jeg skal være helt ærlig å si at det skremte vannet av meg. Jeg skal være sterk og tro at det ikke er noe galt, men akkurat nå overvelder følelsene meg igjen. Så mange tanker man får. Hva vil morgendagen gi?
Og det er akkurat i sånne situasjoner min hjertevenn Milo skjønner at jeg trenger trøst. Mens tårene stille triller, kommer han rolig bortover, legger hodet på fanget, logrer pent og forsiktig og lager en sånn humm lyd som bare han kan. Deretter vasker han vekk tårene nedover kinnene mine. Så ser han på meg med de vakreste øynene i hele verden, som om han prøver å si :dette skal gå bra. Sånn er han, min Milo. Bestandig der! Mettes hjelpeapparat på fire bein.
Og det hjelper. Etter "sjele terapien" må jeg le litt av han og meg selv...vi er et merkelig team.

Kjøkkenet blir malt.

Noen ganger så starter jeg med prosjekt som jeg angrer på....Denne gangen gjorde jeg det, da jeg hadde kommet halvveis. Men det fordi det var myyyyyyyye jobb og kroppen har vist seg lite samarbeidsvillig. Nå, da jeg snart er ferdig, ser jeg at det var "nesten" verdt det. Mangler å henge opp igjen noe dill og dall, men det får vente til formen er bedre. I dag er den store ligge i ro dagen.
Etter
Før
Etter
Før
Som vanlig, kom ikke bildene som jeg hadde håpet. Så istedet for før-etter, ble det etter-før.
Jeg er iallefall fornøyd med resultatet. Ble veldig rent og friskt!