I går var Hege og jeg i byen med hundene for å kjøpe "fetefor" Da vi skulle reise hjem så jeg en lommebok som lå i veien. Hege stoppet, så jeg kunne få tak i den. Jeg var litt usikker på om jeg skulle levere den inn på posten eller åpne den for å se hvem som eide den. Jeg gjorde det siste, for da får man forhåpentligvis tak i rette vedkommende ganske kjapt. Hun som eide lommeboken hadde heldigvis et visittkort til mannen sin liggende, så da var det bare å ringe.
Mannen skulle få henne til å ringe meg opp igjen. Det gikk ikke mange minuttene før tlf. ringte, og en MEGET glad dame sa at hun savnet lommeboka si. Vi avtalte møteplass (der jeg fant den)
Det var ei blid og hyggelig dame som kom. Og ikke minst lettet!
Dette var i går.
I dag banket det på døra her, og utenfor sto det et bud med en gedigen blomster bukett med mine favoritt blomster tulipaner. På kortet sto det :
Her er bildet av blomstene. Er ikke jeg heldig??? Tusen takk skal du ha, Sissel :))
Så hyggelig og godt å bli verdsatt! Slikt sprer glede Mettemin :)
SvarSlettStooor klem Berit