Historien om Alle, Noen og Ingen.

Det å ha frivillige verv er ikke bestandig like lett.
Vi jobber gratis, prøver å gjøre det beste ut av det meste, bruker uhorvelig mange timer av vår egen fritid, (ikke er det gratis heller)... for at andre skal få glede av saker og ting.
Lønna er ikke bestandig så enkel å ta imot....misnøye for ditt og misnøye  for datt. Klager, surmuling osv....
Gjør dette jobben lettere for oss?
Joda, det er frivillig, og joda, jobben gjøres...men alt er ikke svart-hvitt...
Rom ble ikke bygget på en dag... Ting må gjøres i rett rekkefølge, og det må gjøres riktig.
Frivillige kan også bli syke, ha det litt for travelt innimellom, eller rett og slett ville bruke litt tid på seg selv og egne.
Noen ganger kan faktisk også energien ta slutt.
Så, en liten bønn... vis litt takknemlighet i stedet.
Bordet som alltid skal stå ferdig dekket til enhver tid...
Burde du hjelpe til å dekke det? Slutte å klage på at maten ikke har kommet, men helller bidra med et måltid i ny og ne?

En gammel, men litt beskrivende tekst:

NOE Å TENKE PÅ...

Det var et viktig arbeid
som skulle gjøres, og Alle
var sikker på at Noen skulle
gjøre det.
Enhver kunne ha gort det,
men Ingen gjorde det.
Noen ble sinte på grunn av
dette, for det var Alles jobb.
Alle trodde Enhver kunne
utføre dette, men Ingen forsto
at Alle ikke ville gjøre det.
Det endte med at Alle
bebreidet Noen da Ingen
gjorde hva Enhver kunne
ha gjort.