Fikk en tlf. på onsdag, om jeg kunne sy inn en bunadsvest. Jada, bare kom så kan jeg se på den. Dess mer jeg så, dess mer steg panikken. Det jeg satt med i hendene er jo ren og skjær kultur arv. Et plagg som har vært med i 50 år. Her må man trå varsomt. Den var allerede sprettet opp litt, men heldigvis kunne jeg se hvordan de hadde gjort det. Med varsomme hender, sprettet jeg opp sømmene. Den er slitt etter endel omsøm, så her måtte jeg være forsiktig. Foret bærer preg av dette. Etter mange timer med søm, synes jeg at resultatet ble så bra det kunne bli. Jeg brukte håndsøm på foret for å lukke, da jeg tror det tar mindre på stoffet enn maskinsøm.
Da er det bare å ønske lykke til på lørdag, til den heldige brukeren av den vakre klenodiet.
Ha en riktig så flott Mai dag!
At du turte!!! Jeg hadde fått angst og gåsehud i lange baner hvis det var meg. Flott jobba, Mette!
SvarSlett