Savn!

Kjære lillepusen min. Nå er det over en uke siden du ble akutt syk og måtte avlives. Savner deg så. Snille gode Milopus, som alltid var så god. At vi fikk ha deg i 14 år, gav oss mye glede. Du var bestandig frisk og rask, og så utrolig nær. Innimellom kunne du være en liten terrosist også. Særlig da du vekket meg midt på natta, for å komme deg for å gjøre ditt. Kom jeg ikke med en gang, kunne du være ganske oppfinnsom. Du var sikker på at jeg sto opp, hvis du løp litt frem og tilbake, eller da "slapp" noe ned i gulvet. Gjerne noe ifra vinduskarmen. Eller da matskålen var tom. Da var det ingen bønn. Milo befaler!
Nå ligger du sammen med sønnen din Ask, under lønnetreet i hagen. Den fineste plassen som finnes. Det fortjener du, lille pus. Takk Milopus for all glede du ga oss. Du er dypt savnet her.