Begynner å bli god på dette nå. Lite søvn, gjør noe med en....en tanke slår meg...ordet heltinne, som jeg nå har døpt om til heltute. For det er det man blir av dette. Satt helt ut, fullstendig mørbanket av smerter i ryggen og aaaaalt for lite søvn.
Men, heltute'n er allikevel glad....sansene jobber på spreng. De ligger som et gyllent trådspinn rundt kroppen.
Lykken over å være til, kunne se det vakre som er i ferd med å skje ute, gir ny giv. Ute i horisonten skimtes enda et nytt dagslys, lyden av trekkfuglene som så smått våkner opp på Starene, den litt kalde og gode, klare luften som kiler i nesen...joda, livet er ikke å forakte.
Det går mot den fineste tiden i året....alt som spirer og gror rundt en, det vakre lyset som fyller døgnet mer og mer...lukten av varm jord, spede sirer som er så myke og skjøre at det nesten er brutalt å berøre dem...fuglekvitter og skjæras kjærlighetssang som jeg synes er så utrolig søt...
Imens jeg skriver dette, kjenner jeg igjen takknemligheten til livet, at man igjen har muligheten til å få oppleve dette. Livet ER stort.
Litt sliten, og litt sentimental, men ved godt mot!
Ha en fantastisk dag der ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar